Den pløyde markJoan Miró · 1924

Den pløyde mark av Joan Miró

Den pløyde mark er et oljemaleri på lerret av den katalanske kunstneren Joan Miró. Verket, som ble skapt mellom 1923 og 1924, presenterer et stilisert blikk på kunstnerens familiegård i Mont-roig del Camp i Catalonia. Dette verket markerer et betydelig vendepunkt i kunstnerens utvikling, da det regnes som et av Mirós første surrealistiske verk. Bildespråket beveger seg bort fra den mer representative tilnærmingen man ser i hans tidligere malerier, og mot et privat, kodet vokabular av symboler.

Komposisjonen er organisert i tre distinkte horisontale soner: himmelen, jorden og horisonten. En diagonal linje deler lerretet og plasserer det øverste høyre hjørnet i nattens mørke, mens resten av scenen eksisterer i dagslys. Inne i dette landskapet dukker ulike former opp, inkludert dyr, planter og en skikkelse som forener menneskelige og botaniske elementer. Flere av disse dyreformene er inspirert av katalansk keramikk, slik som en øgle med en kjegleformet hatt. Maleriet okkuperer et rom der den fysiske virkeligheten i det katalanske landskapet møter det underbevisstes billedverden.

Komposisjon og visuelle elementer

Komposisjonen er strukturert av to horisontale linjer som deler lerretet inn i tre distinkte områder. En diagonal linje skjærer gjennom scenen og plasserer det øverste høyre hjørnet i nattens mørke, mens de resterende delene av verket er fremstilt i dagslys. Denne oppdelingen skaper en romlig spenning mellom det opplyste landskapet og det skyggelagte hjørnet.

Overflaten er befolket av en blanding av former, inkludert ulike planter og dyr. Mange av disse dyreformene er hentet fra katalansk keramikk. En slik figur er en øgle med en kjegleformet hatt. Disse formene er spredt utover marken og opptrer side om side med andre biologiske og geometriske elementer.

Teknikk og kunstnerisk stil

Dette oljemaleriet preges av en fargepalett dominert av dempede toner i gult og brunt, med en særlig fremtredende bruk av khaki. Måten malingen er påført på, skaper et flatt perspektiv som avviser det tradisjonelle, illusjonistiske rommet til fordel for en todimensjonal overflate. Komposisjonen er bygget opp av en serie horisontale linjer som deler lerretet inn i tre distinkte soner, mens en skarp diagonal linje skaper et skarpt skille mellom lys og mørke. En av scenens hjørner er kastet i dyp skygge, noe som står i en slående kontrast til de opplyste partiene av marken.

Stilen representerer en fascinerende syntese av kubistisk fragmentering og surrealistisk symbolisme. I stedet for å støtte seg på realistisk representasjon, benytter kunstneren en blanding av former som ofte visker ut grensene mellom ulike livskategorier. Flere figurer fremstår som hybride vesener, der elementer fra både dyr og planter er smeltet sammen. Disse formene er gjengitt med kantete og takkete linjer, noe som bidrar til en følelse av uro og oppløsning innenfor den ellers organiserte, horisontale strukturen. Bildespråket hviler på et personlig og kodet tegnforråd fremfor en bokstavelig fremstilling av virkeligheten.

Relaterte verk av kunstneren

Utviklingen av Mirós visuelle språk er tydelig i hans tidligere utforskinger av det katalanske landskapet. Gården representerer en periode der kunstneren beveget seg mot en mer individuell malestil. Dette verket foregriper de mer abstrakte utviklingene man ser i hans senere år. Rundt samme tid som Den pløyde mark, produserte kunstneren Katalonsk landskap (Jegeren), et stykke som benytter et symbolsk språk av tegn og former. Samlet sett markerer disse verkene overgangen fra representative fremstillinger mot et mer privat og kodet vokabular.

Etter hvert som kunstnerens praksis fortsatte, ble formene stadig mer flytende. I 1925 skapte han Verdens fødsel, et verk der former ser ut til å smelte sammen fra et tomrom. Denne perioden med eksperimentering med spontan skapelse og urrom står i kontrast til hans mer strukturerte komposisjoner. Senere i karrieren fortsatte produksjonen å utvikle seg, slik vi ser i verket fra 1967, Lerkesvingen .... Dette stykket demonstrerer en vedvarende mestring av hans etablerte visuelle språk og poetiske antydninger.