Mercedes Pardo’s Geometriske Refleksjoner: Capricornio

I 1985 skapte Mercedes Clementina Marta del Carmen Pardo Ponte, en sentral figur i den venezuelaske kunstscenen, et verk som bærer navnet “Capricornio” – eller Capricorn. Dette ikke-representasjonelle maleriet er mer enn bare en samling geometriske former; det er et innblikk i en kunstners indre verden, et forsøk på å fange universelle følelser gjennom abstraksjon og en unik syntese av ekspresjonistiske impulser og moderne designprinsipper. Pardo, som begynte sin karriere som en abstrakt ekspresjonist, utforsket med sine malerier den dramatiske bruken av oljefarger på lerretet for å avsløre sin egen psyke og forsøkte å vekke en følelse av felles menneskelighet. Senere i karrieren vendte hun seg til geometrisk abstraksjon, men mistet aldri interessen for å utforske menneskelige følelser gjennom abstrakte former.

Farge, Orden og Indre Liv

“Capricornio” er dominert av en rik palett av varme toner – dype oransjer, rødbrune nyanser, rosa og subtile hint av blått og grønt. De rene linjene som definerer de geometriske blokkene skaper et nesten arkitektonisk grid, men det er ikke en følelse av stivhet eller kontroll. I stedet utstråler maleriet dynamikk; fargene virker å danse sammen, og deres juxtaposering skaper visuelle relasjoner som reflekterer en slags indre bevissthet. Pardo var opptatt av hvordan farger kunne formidle følelser og at de kunne fungere som et bilde på den menneskelige tilstanden. Denne interessen for å bruke farge som et middel for å uttrykke det indre er et gjennomgående trekk i hennes kunst, og “Capricornio” er et eksempel på denne dype forståelsen.

En Syntese av Stilretninger

Pardo var en kunstner som bevisst omfavnet motsetningene. Hun begynte med ekspresjonismen, med dens fokus på spontanitet og emosjonell utfoldelse, men utviklet seg senere til geometrisk abstraksjon, et felt preget av orden, struktur og presisjon. Denne overgangen er ikke en brå endring, men heller en gradvis utforskning. “Capricornio” representerer denne unike syntesen perfekt – den kombinerer de frie, dynamiske elementene fra ekspresjonismen med den strukturerte visjonen til geometrisk abstraksjon. Det er som om Pardo har funnet en måte å beholde den åndelige kvaliteten av ekspresjonismen samtidig som hun utnytter de klare formene og fargebruken i geometrisk abstraksjon.

Teknikk og Historisk Kontekst

Det er sannsynlig at “Capricornio” er et trykk, snarere enn en original maleri. Den flate overflaten og den jevne teksturen indikerer dette. Malverket ble laget i 1985, en periode hvor Pardo var en sentral skikkelse i den venezuelaske kunstscenen, og hennes arbeid reflekterte både internasjonale trender – som den geometriske abstraksjonen som blomstret på 1960-tallet – og lokale inspirasjoner fra det venezuelaske landskapet. Hun var også påvirket av europeiske kunstnere som El Greco, samt danske professorer Ingeborg Fostberg og hennes onkel Luis Alfredo López Mendez. Hennes tid i Paris, hvor hun studerte under Cohe de la Ferti og Jean Cassou ved École du Louvre, bidro til å forme hennes stil ytterligere.

Symbolikk og Emosjonell Innvirkning

Selv om “Capricornio” er et rent abstrakt verk, kan vi finne spor av symbolikk i de geometriske formene og fargebruken. De rektangulære blokkene kan tolkes som representasjoner av struktur, orden eller kanskje en forenklet fremstilling av naturlige former – jordens elementer. Maleriets evne til å vekke følelser er imidlertid det mest slående aspektet. “Capricornio” er ikke et bilde som forteller en historie; det er et bilde som *føler*. Det inviterer betrakteren til å projisere sine egne tanker og følelser inn i maleriet, og skaper en personlig opplevelse.