Opprinnelse og museumets historie
Busch–Reisinger Museum ble grunnlagt i 1903, og har gjennom årene gjennomgått en fascinerende transformasjon. Opprinnelig ble institusjonen etablert som det tyske museum, et navn den bar med seg i flere tiår før den i 1950 ble omdøpt til Busch-Reisinger Museum. Denne navneendringen var mer enn bare en formell justering; den markerte et fundamentalt skifte i museets identitet og reflekterte et dypere engasjement for studiet av kunst fra Sentral- og Nord-Europa.
Institusjonens historie har i nyere tid vært gjenstand for grundige akademiske undersøkelser. Gjennom omfattende diskusjoner har forskere forsøkt å belyse museets identitet ved å se på dets historiske utvikling. Denne utforskningen har sett nærmere på museets reise – fra dets spede begynnelse som det tyske museum til dets nåværende, integrerte rolle innenfor universitetets større rammeverk. Gjennom det siste århundret har museets bane vært preget av kontinuerlige endringer i både fysiske rom, samfunnsmessig rolle og kulturell identitet.
Bygningen og dens arkitektur
Museet ligger i Cambridge i USA, som en integrert del av Harvard Art Museums. Dagens lokaler befinner seg i Werner Otto Hall i 32 Quincy Street, et byggverk utformet av Gwathmey Siegel & Associates. Museet flyttet til denne posisjonen i 1991.
Før flyttingen til Werner Otto Hall, holdt institusjonen til i Adolphus Busch Hall i 29 Kirkland Street. Denne tidligere lokasjonen tjente museet fra 1921 og frem til 1991. Overgangen til de nåværende lokalene muliggjorde en integrering av museet i et større og mer helhetlig kompleks. Arkitekturen på den nåværende tomten gjenspeiler de moderne utvidelses- og renoveringsarbeidene som er utført ved Harvard Art Museums.
Kunst fra Sentral- og Nord-Europa
Dette museet utmerker seg som den eneste institusjonen i Nord-Amerika som er dedikert til utforskningen av kunst fra de tyskspråklige landene i Sentral- og Nord-Europa, og dekker et voldsomt spenn av både medier og epoker. Samlingen retter et intenst søkelys mot de kunstneriske uttrykkene og periodene som har preget disse regionene, med en særlig vekt på de tyskspråklige områdene. Denne dype, vitenskapelige tilnærmingen åpner opp for en omfattende undersøkelse av de estetiske utviklingstrekkene som har formet regionens visuelle identitet.
I museets rike samling finner vi betydelige eksempler på den østerrikske sekresjonismen og det kraftfulle tyske ekspresjonismen. Samlingen omfatter også 1920-tallets abstraksjon og et mangfold av materialer knyttet til den revolusjonerende Bauhaus-skolen. Disse verkene fungerer som vitnesbyrd om det skiftende visuelle språket som preget det tidlige tjuende århundre. Utover disse historiske bevegelsene, ivaretar museet også etterkrigstidens kunst og samtidskunst fra det tyskspråklige Europa.
- Pear Tree, ca. 1903 - Gustav Klimt
- Winter Night, 1910 - Edvard Munch
- From Kragerø, 1910 - Edvard Munch
- Berlin Model, 1895 - Edvard Munch
Mangfoldige samlinger og kunstverk
Museets samlinger spenner over et vidt spekter av medier og epoker, fra senmiddelaldersk skulptur til kunst fra det 18. århundre. Blant de mest fremtredende skattene finner vi Rubenstein-veggmaleriene, som var blant de aller første moderne kunstverkene ervervet av det tyske museet. Andre betydningsfulle verk som berører betrakteren, inkluderer Max Beckmann sitt Selvportrett i smoking fra 1927, og Arthur Kampf sitt portrett av keiser Wilhelm II fra 1908.
Utover de europeiske tradisjonene rommer museet også en betydelig samling av asiatisk kunst. Dette inkluderer arkaisk kinesisk jade, kinesisk bronse og keramikk fra Kina og Korea. Samlingen inneholder også japanske surimono-trykk, japanske papirarbeider og intrikate lakkbokser. Andre fascinerende gjenstander er buddhistiske hule-templeskulpturer og seremonielle våpen som vitner om en rik kulturarv.
Gjennom de ulike verkene i samlingen kan man oppleve kunsthistorien i all sin prakt:
- Pæretreet, 1903 - Gustav Klimt
- Vinternatt, 1910 - Edvard Munch
- Fra Kragerø, 1910 - Edvard Munch
- Berlin-modellen, 1895 - Edvard Munch
- Venus og Adonis, 1581 - Hans von Aachen
Harvard Art Museums-komplekset
Busch–Reisinger Museum utgjør en sentral del av Harvard Art Museums i Cambridge, Massachusetts. Dette imponerende komplekset er en sammensmelting av tre distinkte institusjoner som sammen danner en kulturell kraftpakke. Vi finner her det historiske Fogg Museum, grunnlagt helt tilbake i 1895, og det Arthur M. Sackler Museum, som ble etablert i 1985. Den tredje, og kanskje mest spesialiserte, komponenten er selve Busch–Reisinger Museum. Sammen fungerer disse enhetene som en integrert og uunværlig del av Harvard University.
Museene er i dag samlet under ett felles tak, et resultat av en omfattende renovering og utvidelse som ble fullført i 2014. Den banebrytende arkitekturen, tegnet av Renzo Piano Building Workshop, har forent de tre samlingene i en harmonisk helhet. Denne arkitektoniske løsningen legger til rette for en kontinuerlig og levende dialog mellom de ulike epokene og kunsttradisjonene som de varierte samlingene representerer.
Komplekset har en dominerende tilstedeværelse på campus i Cambridge, og fungerer som et viktig knutepunkt for både offentlig kunstopplevelse og dypgående vitenskapelig forskning. Med et areal på omtrent 204,000 kvadratfot, hvorav 43,000 kvadratfot er dedikert utelukkende til utstillinger, gir de enorme rammene rom for å huse institusjonens rike og mangfoldige samling av ulike medier og tidsperioder.
