Opprinnelse og historien til Calouste Gulbenkian Foundation
Calouste Gulbenkian Foundation sprang ut av de dype intensjonene til Calouste Sarkis Gulbenkian, en armensk oljemagnat bosatt i Portugal. I hans testament, datert 18. juni 1953, skisserte han en visjon for en arv som strakte seg langt utover personlig rikdom. Denne stiftelsen ble formelt etablert i 1956 for å oppfylle hans siste ønsker. Institusjonens grunnleggende formål er å forbedre livskvaliteten for andre gjennom et urokkelig engasjement for kunst, veldedighet, vitenskap og utdanning.
Stiftelsens fysiske nærvær i Lisboa ble en realitet da lokalene åpnet i 1969. Denne utviklingen transformerte byens landskap og skapte et rom dedikert til intellektuelle og kulturelle ambisjoner. Stiftelsen opererer som en privat institusjon av allmennyttig karakter, og opprettholder sine aktiviteter gjennom ulike grener og spesialiserte institutter. Den forblir en permanent enhet, formet av grunnleggerens filantropiske overbevisning om å fremme menneskelig utvikling gjennom et mangfold av disipliner.
Arkitekturen og den omkringliggende parken
Arkitekturen i Calouste Gulbenkian Foundation-komplekset, som sto ferdig i 1969, gjenspeiler en bevisst harmoni mellom menneskeskapte former og det naturlige landskapet. Bygningene, som er tegnet av Ruy Athouguia, Pedro Cid og Alberto Pessoa, er lave og lave i formen, og det virker som om de vokser organisk frem fra selve jorden. Denne horisontale vektleggingen sørger for at strukturene ikke dominerer horisonten, men i stedet integreres sømløst i omgivelsene. Området er et mangefasettert kompleks som rommer alt fra en konsertsal og utstillingslokaler til konferansefasiliteter og en egen bygning dedikert til museet og kunstbiblioteket.
Rundt disse bygningene strekker Gulbenkian-parken seg ut, et rom skapt av Ribeiro Telles. Parkens utforming inviterer til et langsommere tempo, og fremkaller en følelse av stillhet gjennom sine svingete stier og skyggefulle lunder. Den fungerer som en naturlig forlengelse av museet, der overgangen mellom de innendørs galleriene og det grønne utemiljøet føles helt uanstrengt. Tilstedeværelsen av vannspeil og strategisk plasserte skulpturer skaper en følelse av ro som utfyller den kontemplative atmosfæren i de indre rommene.
De mangfoldige kunstsamlingene
Samlingen strekker seg over en enorm kronologi, med verk som spenner fra det gamle Egypt til det tidlige 20. århundre. Her møtes kunsten fra den islamske verden, Kina og Japan i en harmonisk vev sammen med fransk kunsthåndverk. Innenfor disse salene finner man et imponerende utvalg av kinesisk porselen og japansk lakkunst, samt pre-kolumbiansk kunst. Disse gjenstandene står som fysiske vitner til ulike epoker og geografier, plassert i en dialog som transcenderer en enkel tidslinje.
Europeisk malerkunst er representert ved et betydelig nærvær av verk av Rembrandt, Monet, Rubens, Manet, Renoir, Degas og Turner. Disse maleriene tilbyr en dyp studie av lys og form gjennom flere århundrer. Ved siden av disse lerretene rommer Calouste Gulbenkian Foundation en betydelig del armenske gjenstander, som utgjør en livsviktig forbindelse til grunnleggerens egne røtter. Samlingen inneholder også et av de største ensemblene av verk av René Lalique, med et spesielt fokus på hans smykker og dekorative design.
- Portrett av en gammel mann, ca. 1645 - Rembrandt van Rijn
- Båter, 1868 - Claude Monet
- ‘Hane’-diadem, 1893 - René Jules Lalique
- St. Josef, 1445 - Rogier van der Weyden
Mesterverk i samlingen
Samlingens sanne kraft kommer til syne gjennom de omtrent 1 000 gjenstandene som er utstilt permanent, hentet fra en totalbestand på 6 000 verk som forvaltes av Calouste Gulbenkian Foundation. Disse verkene utgjør en betydelig samling av europeisk malerkunst, der penselstrøkene til Rembrandt og Rubens møter lyset fra Monet og Renoir. Innenfor disse veggene finner man både Degas' stille intensitet og Turners atmosfæriske studier. Utvalget preges av en uovertruffen kvalitet og et skarpt blikk for detaljer, noe som gir betrakteren et direkte møte med utviklingen av vestlig kunst gjennom det 19. århundre og forbi.
Utover de store lerretene rommer samlingen også en betydelig mengde smykker fra René Lalique. Disse smykkene reflekterer presisjonen i Art Nouveau og det intrikate håndverket fra det tidlige 20. århundre. Objektene besitter en fysisk tyngde og en formklarhet som krever nær observasjon. Ved siden av disse dekorative kunstartene huser museet verk av Manet og andre sentrale skikkelser fra epoken, noe som skaper en vakker dialog mellom de fine kunstartene og det dekorative håndverket.
- Portrett av en gammel mann, ca. 1645 - Rembrandt van Rijn
- Båter, 1868 - Claude Monet
- ‘Cockerel’ diadem, 1893 - René Jules Lalique
- Portrett av Madame Claude Monet, 1872 - Pierre-Auguste Renoir
- ‘Dragonfly-woman’ corsage ornament, 1897 - René Jules Lalique
Utstillinger og vitenskapelig forskning
Calouste Gulbenkian Foundation opprettholder en kontinuerlig tilstedeværelse gjennom et omfattende program av foredrag og verksteder som inviterer publikum inn i den kreative prosessen. Disse aktivitetene løper side om side med de regelmessige midlertidige utstillingene, som ofte utforsker dype temaer eller kunstneriske bevegelser – slik som hvordan islamsk kunst har preget europeisk maleri, eller den fascinerende utviklingen av portrettkunsten. Gjennom en slik programmering sikres det at institusjonen forblir en levende arena for intellektuell utveksling, snarere enn bare et statisk arkiv for fortiden.
Men fundamentets engasjement for kunnskap strekker seg langt utover de visuelle kunstartene; det omfatter også de biologiske vitenskapene. Instituto Gulbenkian de Ciência, som ligger i Oeiras, fungerer som et internasjonalt senter for biologisk og biomedisinsk forskning. Innenfor denne rammen utfører Gulbenkian Science Institute banebrytende forskning på en rekke ulike felt, fra cellebiologi til nevrovitenskap. Denne dype dedikasjonen til vitenskapelig utforskning speiler grunnleggerens opprinnelige visjon om å støtte både kunst og vitenskap gjennom sin arv.
Institusjonen fungerer også som en støttespiller for en rekke kulturelle og akademiske initiativer. Dette inkluderer det prestisjetunge Gulbenkian-orkesteret og Gulbenkian-prisene, som anerkjenner fremragende prestasjoner på tvers av mange ulike disipliner. Bredden i disse aktivitetene vitner om en mangefasettert tilnærming til menneskelig kunnskap og kreativitet, der grensene mellom det vitenskapelige og det estetiske stadig utfordres.
Det moderne kunstsenteret
Centro de Arte Moderna (CAM) ble en del av Calouste Gulbenkian Foundation i 1983, og ble etablert som Portugals første museum for moderne kunst. Senteret innehar en særstilling i det omfattende komplekset, med et intenst fokus på utviklingen av det kunstneriske tankesettet i det 20. og 21. århundre. Med en samling på hele 12 000 verk, vever senteret sammen en fortelling om portugisisk modernitet i tett dialog med globale strømninger. Denne samlingen fanger de fascinerende skiftene fra det tidlige 20. århundres realisme og abstraksjon, mot den eksperimentelle og grensesprengende naturen i samtidskunsten.
Etter en omfattende renovering til en verdi av 58 millioner euro, åpnet CAM dørene på ny i 2024. Rommet fungerer fremdeles som en arena for utforskning av nasjonal identitet og sosiale endringer gjennom et bredt spekter av medier. Utover de tradisjonelle lerretene, rommer senteret verk innen fotografi, videokunst og immersive installasjoner som omslutter betrakteren. Tilstedeværelsen av Paula Rego er her av særlig betydning; hennes malerier og skulpturer tilbyr en dyptgående studie i psykologisk dybde og folklore.
