Opprinnelse og konventets historie
Convent of San Francesco ligger i Assisi, i Italia. Byggingen av dette hellige stedet tok til kort tid etter at den hellige Frans ble kanonisert i 1228. Gjennom århundrene har landskapet her gjennomgått en betydelig forvandling; området var tidligere kjent som Helens høyde, men ble omdøpt til Paradiset etter den åndelige arven som den hellige Frans etterlot seg.
Det monumentale komplekset ble reist for å tjene som et minnesmerke over helgenen, og fungerer i dag som moderkirken for den romersk-katolske ordenen av konventuelle fransiskanermunker. Stedet forblir et sentralt knutepunkt for kristen pilegrimsvandring. I år 2000 ble basilikaen og de omkringliggende områdene utpekt som en del av UNESCOs verdensarvliste, en anerkjennelse av stedets enorme historiske betydning.
Arkitekturen i basilikaen
Basilikaen av San Francesco er en toetasjes struktur som reflekterer en brytningstid i arkitektoniske stiler. Den forener på mesterlig vis det solide og jordnære preget fra romansk design med den himmelstrebende vertikaliteten i gotiske elementer. Denne utviklingen i form blir stadig tydeligere etter hvert som man beveger seg gjennom de ulike nivåene i det monumentale komplekset. Den nedre kirken, eller Basilica Inferiore, bevarer en romansk karakter som skaper et intimt og lavmælt rom for kontemplasjon. I skarp kontrast til dette står den øvre kirken, som defineres av sin imponerende høyde og det guddommelige lyset som strømmer inn gjennom glassmalerier.
Under disse to nivåene ligger krypten. Dette stille fristedet huser restene av San Francesco og fungerer som stedets åndelige sentrum. Den arkitektoniske oppbyggingen leder de besøkende gjennom et skifte i romfølelse, fra den tunge, jordbundne steinen i de nedre nivåene mot de lysfylte volumene ovenfor. Oppføringen av dette komplekset tok til kort tid etter helgenens kanonisering i 1228.
F.M. Perkins-samlingen
F.M. Perkins-samlingen kom til Convent of San Francesco gjennom arven etter Fred Mason-Perkins. Denne amerikanske kunstkritikeren etterlot 57 verk til det hellige konventet. Samlingen utgjør en dypdykkende studie av ulike italienske regionale stiler, og rommer mesterverk fra både den florentinske, sienesiske, venetianske, veronesiske og emilianske skolen.
Samlingen inneholder verk av flere fremtredende skikkelser fra den senmiddelalderlige og tidlig renessanse periode. Blant de betydelige verkene som er representert i samlingen, finner vi navn som Pietro Lorenzetti, Lorenzo Monaco og Sassetta. Utvalget inkluderer også arbeidene til Taddeo di Bartolo og Masolino fra Panicale, og disse kunstskattene bidrar til å gi de historiske samlingene ved dette hellige stedet en enestående dybde.
Mesterverk i samlingen
Den kunstneriske betydningen til Convent of San Francesco er forankret i de storslåtte freskene til Giotto di Bondone. I det nordlige tverrskipet i Nedre kirke tilbyr verket The Visitation fra 1311 en dyp studie i menneskelig emosjon og romlig dybde. Dette mesterverket markerer et brudd med den foregående epokens flate og stiliserte konvensjoner, og introduserer en følelse av tyngde og tredimensjonal tilstedeværelse i det hellige narrativet.
Inne i Øvre kirke fortsetter Ascension of Christ denne bevegelsen mot naturalisme. Komposisjonen benytter en rytmisk bevegelse i figurene og en lagdelt atmosfære av blåtoner og hvitt for å skildre den guddommelige himmelfart. Dette verket demonstrerer en sofistikert forståelse av volum, og forankrer den himmelske hendelsen i et håndgripelig, fysisk rom.
Utover freskene inkluderer samlingen et flamsk veggteppe datert til 1479. Dette tekstilet gir et annet materielt perspektiv på de hengivne tradisjonene som er bevart innenfor disse murene.
Museet for skattene
Samlingen av hellig middelalderkunst og smykker i konventet har sine røtter helt tilbake til midten av det trettende århundre. Denne unike samlingen ble initiert av pave Gregor IX, og de dyrebare gjenstandene som finnes her, er et levende speilbilde av de religiøse skikkene og de materielle tradisjonene fra epoken da fransiskanerordenen ble grunnlagt. Hver gjenstand bærer med seg en dyp åndelig arv som vitner om en svunnen tid.
Blant de fremste liturgiske skattene finner vi Guccio di Mannaia sitt kalk, et mesterverk i seg selv. Museet bevarer også en rekke hellige missaler og breviærer, hvor de intrikate manuskriptene og det utsøkte metallarbeidet skaper en direkte forbindelse til det liturgiske livet som utspilte seg i dette fellesskapet. For å bevare deres historiske og religiøse kontekst, holdes disse hellige gjenstandene trygt oppbevart innenfor selve helligdommen.
