Opprinnelse og historie til Whitney Museum of American Art
Whitney Museum of American Art sprang ut av et øyeblikk preget av institusjonell avvisning. I 1929 takket Metropolitan Museum of Art nei til en gave bestående av nesten 500 nye kunstverk, tilbudt av Gertrude Vanderbilt Whitney. Denne beslutningen la grunnlaget for etableringen av et dedikert rom for en helt annen type visjon. Institusjonen ble grunnlagt i 1930 og formelt organisert i 1931, som et resultat av besluttsomheten til Gertrude Vanderbilt Whitney – en fremtredende amerikansk sosialitet, skulptør og kunstmesen. Hennes hensikt var å skape en scene for amerikansk kreativitet, uavhengig av de europeiske tradisjonene.
Museets første hjem lå i 8–12 West 8th Street. Dette opprinnelige lokalet fungerte både som galleri og residens, og begynte som en samling av tre bygårder fra 1838. Rommet muliggjorde en direkte forbindelse mellom det å leve og det å stille ut, og denne tidlige perioden la fundamentet for en samling som etter hvert ville vokse til å omfatte over 21 000 verk. Institusjonen har forblitt en konstant kraft i det amerikanske kunstlandskapet, med et urokkelig fokus på utviklingen av et unikt visuelt språk.
Bygningen og dens arkitektur
Museets fysiske tilstedeværelse har gjennomgått en betydelig transformasjon gjennom tiårene. Dets historiske, brutalistiske hjem lå en gang på Madison Avenue, en struktur som definerte en annen epoke i institusjonens liv. I dag har museet funnet sitt sted i et arkitektonisk vidunder i Gansevoort Street. Det nåværende bygget, tegnet av Renzo Piano, vektlegger en følelse av romlig flyt. Designet prioriterer en uanstrengt forbindelse mellom de indre galleriene og den yrende byen utenfor, noe som lar det urbane miljøet samhandle med de kuraterte rommene.
Lyset er et fundamentalt element ved denne lokasjonen i Gansevoort Street. Galleriene bades i et mykt, diffust skjær som lar verkets teksturer og pigmenter resonnere med sin tilsiktede intensitet. Dette samspillet mellom det indre og den eksterne verden forsterkes av bygningens integrasjon med landskapet. Vidstrakte terrasser strekker seg ut fra strukturen og tilbyr vidstrakte utsikter over Hudson-elven. Disse utendørsområdene gir et stille utkikkspunkt hvorfra man kan observere skjæringspunktet mellom byen og vannet.
Utstillinger og forskningsprogrammer
Whitney Biennial forblir en sentral kraft i institusjonen, og fungerer som et barometer for tilstanden til samtidskunsten i USA. Siden 1932 har denne regelmessige oversikten fungert som et profetisk vindu mot fremtiden, der fremvoksende talenter presenteres og de intense debattene som definerer vår samtid, settes i gang. Det nåværende formatet, som er en omfattende gjennomgang av verk i alle medier som finner sted hvert annet år, har vært i bruk siden 1973.
Utover selve utstillingshallene forvalter museet betydelige arkivressurser som gir en dyp historisk kontekst til amerikansk modernisme. Edward and Josephine Hopper Research Collection utgjør det største reservoaret av Edward Hoppers kunstverk og arkivmateriale. Dette kompletteres av Sanborn Hopper-arkivet og Arshile Gorky Research Collection, som bevarer arven etter disse sentrale skikkelsene. Disse samlingene muliggjør en dyptgående studie av utviklingen i det amerikanske visuelle språket.
Whitney Independent Study Program utvider institusjonens rekkevidde ytterligere ved å støtte den teoretiske studien av samtidens praksis. Dette programmet gir et fundament for kunstnere, kritikere og kunsthistorikere til å engasjere seg i den moderne epokens komplekse diskurser. Gjennom denne kombinasjonen av kuratert utstilling og rigorøs forskning, fortsetter museet å forme banen for amerikansk kunsthistorie.
Mesterverk i samlingen
Den permanente samlingen omfatter mer enn 25 000 malerier, skulpturer, tegninger, grafikk, fotografier, filmer, videoer og artefakter av nye medier. Denne samlingen fokuserer på bevaringen av amerikansk kunst fra det 20. og 21. århundre, og fanger både den rå realismen til Ashcan School og den hjemsøkende ensomheten i Edward Hopper sine urbane landskap. Med over 21 000 verk som representerer mer enn 3 500 kunstnere, tilbyr disse skattene en kontinuerlig beretning om det amerikanske visuelle språket.
Å stå foran disse verkene er å møte utviklingen av en nasjonal identitet. Samlingens nærvær beveger seg fra den nakne realismen i det tidlige 20. århundre til dagens komplekse multimedia-installasjoner. Hvert enkelt verk eksisterer som et spesifikt øyeblikk i en lang bane av moderne tankegang, fra den provoserende Pop Art til Andy Warhol, til de dristige abstraksjonene til Georgia O’Keeffe.
- Rocks, ca. 1919 - Edward Hopper
- Gran Cairo, 1962 - Frank Stella
- War Series: The Letter, 1946 - Jacob Lawrence
- Number 17, 1953 - Ad Reinhardt
- The Subway, 1950 - George Clair Tooker
- Bi-Polar in Red, 1940 - Theodore Roszak
