Historien og opprinnelsen til Museo Boldini
Museo Boldini fungerer som den viktigste offentlige samlingen av verkene til den ferraresiske mesteren Giovanni Boldini. Institusjonen ble grunnlagt i 1935 og ble innviet den 20. oktober samme år. Formålet med museet var å bevare den kunstneriske arven etter en maler som beveget seg mellom Firenze, London og Paris, og som til slutt ble en sentral skikkelse i Belle Époque.
Museet har gjennomgått betydelige avbrudd i sin virksomhet. Etter jordskjelvet i Emilia i 2012, ble dørene stengt for publikum for å muliggjøre nødvendig restaureringsarbeid. Denne perioden med stillhet har vært en del av en større og kompleks innsats for å stabilisere stedet og forberede det på en ny æra av formidling.
Dagens utvikling innebærer en betydelig strukturell og kuratorisk integrasjon. Museo Boldini er en del av et bredere prosjekt som har til hensikt å forene rommet med Museo dell'Ottocento og Museo De Pisis. Denne sammenslåingen søker å skape en sammenhengende tilstedeværelse i byen, ved å knytte sammen ulike epoker av moderne kunst gjennom et felles institusjonelt rammeverk.
Arkitekturen i Palazzo Massari
Museet har tilhittighet i piano nobile i Palazzo Massari, en betydningsfull struktur i Ferraras urbane landskap. Denne opphøyde etasjen skaper en følelse av romlig distinksjon, og skiller de primære galleriene fra bakkenivået. Arkitekturen fremmaner en helt særegen atmosfære gjennom sine varierte interiørstiler, i en glidende overgang fra den strukturerte elegansen i barokken til den lettere ornamentikken i rokokkoen. Her finner man både et barokk kapell og en rokokko sal preget av hvit og gullfarget stukkatur, hvor lyset spiller vakkert i samspill med de forgylte overflatene.
Bevegelsen gjennom palasset defineres av en lang korridor, et rom prydet med medaljonger og skulpturelle elementer som skaper en rytmisk, visuell sekvens. Rommenes utforming muliggjør en naturlig overgang mellom disse høyt dekorerte, seremonielle rommene og de mer intime omgivelsene i kunstnerens samling. Palazzoens fysiske miljø utgjør en permanent og strukturert kulisse for de mesterlige verkene som er bevart innenfor dens vegger.
Den omfattende kunstsamlingen
Samlingen består av mer enn seksti malerier som tegner opp utviklingen av en helt unik visjon. Ved siden av disse lerretet finner vi nesten tusen verk på papir – inkludert pasteller, akvareller, tegninger og etsninger – som gir et mer intimt innblikk i den kreative prosessen. Disse mindre verkene formidler en følelse av umiddelbarheten i kunstnerens hånd, og fanger lys og form med en direktehet som de større oljemaleriene av og til kan skjule. Blant disse finner vi betydelige verk som Signora in rosa og La passeggiata al Bois, ved siden av oljemaleriet Due cavalli bianchi og Autoritratto.
Utover de ferdige maleriene bevarer museet en betydelig kjerne av personlig historie. Dette inkluderer brev, dokumenter og møbler hentet fra kunstnerens parisiske atelier i Boulevard Berthier. Disse gjenstandene, som blant annet inkluderer en eske med farger og pensler, står som fysiske levninger fra et liv levd i hjertet av europeisk kunst. De gir en håndfast forbindelse til studiotilværelsen der disse verkene ble unnfanget.
- Signora in rosa
- La passeggiata al Bois
- Due cavalli bianchi
- Autoritratto
Store mesterverk og verk
Samlingen bevarer flere av kunstnerens storslåtte, helfigur-portretter, verk som fanger nærværet til høytstående skikkelser fra det øvre sosiale lag gjennom en distinkt følelse av bevegelse. Disse lerretene besitter en egen tyngde som forankrer betrakteren i den sosiale atmosfæren fra Belle Époque. Blant disse finner vi verket fra 1884, The Mondona Singer, og verket fra 1869, The Lascaraky Sisters, som begge reflekterer utviklingen av en stil definert av flytende penselstrøk og et skarpt blikk for karakter.
Enkelte verk tilbyr et mer intimt innblikk i kunstnerens eget liv og sosiale krets. Det selvportrettet fra 1911, Self Portrait, gir et direkte møte med malerens eget ansikt, mens Portrait of Francesco Boldini og Portrait of the Painter Joaquin Araujo Ruano retter søkelyset mot de unike særtrekkene ved de individuelle motivene. Det finnes en helt særegen spenning i Woman in Black who Watches the Pastel of Signora Emiliana Concha de Ossa, 1888, hvor motivets blikk og de mørke tonene skaper en stille, konsentrert energi.
Museet rommer også verk som utforsker lys og atmosfære gjennom ulike motiver og teknikker:
- Firework, 1895
Nylige prosjekter og gjenåpning
Museet befinner seg for øyeblikket i en fase preget av omfattende restaurering og omfattende utviklingsarbeid. Dette betydelige løftet er en direkte konsekvens av nedstengingen som ble nødvendig etter jordskjelvet i Emilia i 2012. Målet med det pågående arbeidet er å ferdigstille restaureringen av Palazzo Massari innen utgangen av 2025. Denne storslåtte innsatsen støttes av betydelige økonomiske investeringer, inkludert 10 490 000 euro fra statlige midler, 2 270 000 euro fra en regional spesialplan, samt 220 000 euro fra kommunen i Ferrara.
Det er ventet at museet vil åpne dørene igjen i løpet av andre halvdel av 2026. Denne fasen av prosjektet er en del av en større visjon om å forene Museo dell'Ottocento, Museo Boldini og Museo De Pisis. De arkitektoniske og strukturelle transformasjonene søker å integrere disse rommene til en sammenhengende helhet innenfor palassets historiske murer.
