Historien og opprinnelsen til Ordrupgaard
Ordrupgaard begynte sin reise som et privat landsted, vakkert plassert nær Jægersborg Dyrehave, nord for København i Danmark. Oppføringen av denne staselige residensen fant sted mellom 1916 og 1918, og ble reist av Wilhelm Hansen og Henny Nathalie Soelberg Jensen. Eiendommen ble skapt som et personlig fristed, et sted hvor landskapets dype stillhet møtte intimiteten i en privat kunstsamling.
Overgangen fra en privat bolig til en offentlig institusjon ble formet av grunnleggernes visjonære intensjoner. Wilhelm Hansen erklærte at samlingen skulle overlates til den danske staten. Denne beslutningen sikret at verkene som var samlet innenfor disse veggene, ville forbli tilgjengelige for ettertiden. I tråd med denne hensikten åpnet Ordrupgaard dørene for publikum som et statseid kunstmuseum i 1953.
Arkitekturen og eiendommens utforming
Den opprinnelige herskapseiendommen fremstår som et trevinget landsted, vakkert prydet med klatreplanter og utformet i en neo-klassisk stil. Arkitekten Gotfred Tvede formet strukturen med en sjelden finesse, og skapte et hjem som føles dypt integrert i sine naturlige omgivelser. Eiendommen strekker seg langt utover selve hovedhuset og omfatter også et portnerhus, en vognport, et uthus og et lite bindingsverksbygget sommerhus. Disse bygningene bidrar til å opprettholde den lavmælte verdigheten som preger den opprinnelige eiendommen.
Den omkringliggende parken, anlagt av landskapsarkitekten Valdemar Fabricius Hansen, følger den engelske stilen. Dette vidstrakte grøntområdet gir en følelse av åpenhet og frihet, selv om landskapet brytes av en fransk-inspirert rosehage. Samspillet mellom de strukturerte blomsterarrangementene og det mer naturlige engelske landskapet skaper en helt særegen rytme gjennom parken. Lys og skygge vandrer over stiene og de ulike uthusene, og definerer rommet gjennom subtile skiftninger i perspektiv.
Den franske impresjonistiske samlingen
Samlingen ved Ordrupgaard representerer en av de mest betydningsfulle beholdningene av fransk kunst fra det 19. og tidlige 20. århundre i Nord-Europa. Den blir ofte ansett som en av de fremste impresjonistiske samlingene i Skandinavia. Disse verkene legemliggjør en opprørsk ånd i kunsten, som søkte å utfordre etablerte autoriteter gjennom et intenst fokus på lys og rene farger. Tilstedeværelsen av disse maleriene gir et direkte møte med skiftet mot modernismen, en tid der en skisseaktig følelse begynte å definere selve lerretet.
Utvalget inkluderer hovedverk av flere sentrale skikkelser fra denne bevegelsen. I museets vegger finner man verk av Paul Cézanne, Édouard Manet og Paul Gauguin. Disse verkene reflekterer utviklingen av en stil som beveget seg bort fra tradisjonelle akademiske begrensninger. Samlingen bærer også preg av innflytelsen fra Degas, Monet og Renoir, noe som gir et omfattende innblikk i tidens estetiske skifter.
- Le Pave de Chailly i Fontainebleau-skogen, 1865 - Claude Monet
- Kvinne som fester strømpebåndet sitt, 1878 - Édouard Manet
- Portrett av Mme. Iscovesco, 1877 - Pierre-Auguste Renoir
- En kurv med pærer, 1882 - Édouard Manet
- To vaser med blomster, 1890 - Paul Gauguin
Dansk kunst og Hammershøi
Den opprinnelige herskapseiendommen rommer et betydelig utvalg av danske malerier fra gullalderen. Disse verkene hviler i de historiske rommenes stillhet og tilbyr et direkte møte med en nasjons kunstneriske stemme. Samlingen representerer en av Nord-Europas viktigste ansamlinger av dansk kunst fra det 19. og begynnelsen av det 20. århundre.
I de permanente utstillingene rettes blikket mot atmosfæren i dansk kunst rundt år 1900. Denne perioden er forankret i nærværet til Vilhelm Hammershøi. Hans verk fyller rommet med en helt særegen, lavmælt intensitet som inviterer til en langsom betraktning av lys og form. Maleriene fremstår som fysiske tilstedeværelser som definerer karakteren til museets danske samlinger.
- Solstråler, ca. 1900 - Vilhelm Hammershøi
- Fire rom, interiør fra kunstnerens hjem, Strandgade 25, 1914 - Vilhelm Hammershøi
Store anskaffelser og økonomisk historie
Samlingens stabilitet ble satt på en alvorlig prøve i 1922, da kollapsen i Landmandsbanken inntraff. Denne finansielle krisen tvang frem vanskelige beslutninger knyttet til Wilhelm Hansens omfattende eiendeler. For å håndtere den påfølgende gjelden, ble omtrent 82 verk fra den franske samlingen solgt. Disse avgangen inkluderte mesterverk av Paul Cézanne, Édouard Manet og Paul Gauguin. Selv om disse verkene forlot godset, forblir de en integrert del av det bredere kunstlandskapet, der mange fant nye hjem i Ny Carlsberg Glyptotek i København og ved Nasjonalmuseet for vestlig kunst i Tokyo.
Til tross for denne perioden med tap, gjennomgikk samlingen en tid med fornyelse. Mellom 1923 og 1933 var Wilhelm Hansen aktiv i anskaffelsen av nye franske malerier for å fylle opp de tomme plassene. Dette tiåret med oppbygging bidro til å sikre den vedvarende tilstedeværelsen av fransk kunst innenfor museets vegger. Den nåværende samlingen reflekterer både den opprinnelige visjonen til familien Hansen og de påfølgende anstrengelsene for å gjenoppbygge etter de økonomiske harde tidene på begynnelsen av 1920-tallet.
Moderne arkitektoniske utvidelser
Museets silhuett har gjennomgått en betydelig forvandling gjennom to distinkte arkitektoniske inngrep som utfordrer det etablerte. Den 30. august 2005 ble en ny fløy, tegnet av Zaha Hadid, innviet. Denne konstruksjonen på 1 150 kvadratmeter følger en dekonstruktivistisk og organisk stil, og skaper en skarp, nesten dramatisk kontrast til de tradisjonelle linjene i den opprinnelige herskapseiendommen. Formspråket beveger seg med en flytende logikk som redefinerer selve forholdet mellom det bygde miljøet og det omkringliggende landskapet.
En andre utvidelse kom den 13. august 2021, i form av en underjordisk tilføyelse. Designet av Snøhetta, nesten dobler dette tilskuddet det tilgjengelige utstillingsarealet. Konstruksjonen tar i bruk glass og svart lavakonkret, noe som skaper en tung og jordbundet tilstedeværelse under overflaten. Disse moderne lagene gjør det mulig å stille ut en langt større del av den permanente samlingen side om side med de midlertidige utstillingene.
Opplevelsen av Finn Juhl-huset
Plassert like ved siden av museets hovedområder, tilbyr huset som ble tegnet og møblert av Finn Juhl mellom 1941 og 1942 et helt unikt perspektiv på dansk funksjonalisme. Det står igjen som et av de første funksjonalistiske eneboligene i Danmark, og representerer et helt spesifikt øyeblikk i utviklingen av moderne boligarkitektur. Den arkitektoniske perlen ble en integrert del av Ordrupgaard kunstmuseum den 3. april 2008, noe som gjør at det intime, hjemlige rommet kan eksistere side om side med de større institusjonelle samlingene.
Interiøret gir et sjeldent innblikk i den danske møbelarkitektens liv og virke. Hvert eneste element i hjemmet gjenspeiler en bevisst forbindelse mellom arkitektur og interiørdesign. Måten møblene er arrangert på, og rommenes gjennomtenkte planløsning, avslører hvordan beboeren levde midt i sine egne skaperverk. Det er et rom hvor grensene mellom det bygde miljøet og de objektene som fyller det, viskes ut i en harmonisk enhet.
Å vandre gjennom disse rommene er som å observere den praktiske anvendelsen av funksjonalistiske prinsipper i en privat setting. Huset besitter en lavmælt og rolig tilstedeværelse, med et urokkelig fokus på samspillet mellom form og nytteverdi. Det gir en håndfast følelse av designerens intensjoner, og beveger seg forbi det rent teoretiske og inn i den levde virkeligheten i et moderne dansk hjem.
Utstillinger og besøksinformasjon
De permanente samlingene tilbyr et vedvarende møte med franske mesterverk, fra realismen til impresjonismen. Disse verkene hviler i det opprinnelige herskapshuset så vel som i de nyere fløyene, noe som muliggjør en kontinuerlig dialog mellom ulike epoker i malerkunsten. I den moderne fløyen, tegnet av Zaha Hadid, kuraterer museet store midlertidige utstillinger som tilfører stedet helt nye perspektiver. Disse skiftende utstillingene trekker ofte frem betydningsfulle skikkelser fra slutten av det 19. og begynnelsen av det 20. århundre, og skaper et levende og stadig forandrende landskap for de som vender tilbake.
Den omkringliggende parken er åpen for allmennheten og inviterer til en fredfull vandring gjennom landskapet, hvor flere moderne kunstverk er vakkert integrert i naturen. For et øyeblikk med hvile og refleksjon, serverer te-huset Ved Chaya te og mat tilberedt med lokale, nordiske råvarer. Opplevelsen av godset defineres nettopp av denne harmoniske kombinasjonen av innendørs gallerier, samtidige utendørsskulpturer og parkens naturlige, vakre omgivelser.
