Historien til Pergamonmuseet
Pergamonmuseet er en fredet bygning som ligger på Museumsøya i det historiske sentrum av Berlin, Tyskland. Dens røtter strekker seg tilbake til tidlig på 1900-tallet, da byggingen startet i 1910 etter ordre fra keiser Wilhelm II. Bygningen sto ferdig i 1930, noe som markerte den formelle etableringen av museet. Gjennom flere tiår har det fungert som et sentralt depot for studier av antikke sivilisasjoner, og har huset monumentale strukturer og gjenstander innenfor sine storslåtte vegger.
Midten av det 20. århundre brakte med seg betydelig uro for institusjonen. Under luftangrepene mot Berlin mot slutten av andre verdenskrig, ble bygningen alvorlig skadet. I 1945 samlet Den røde armé inn alle de ubevakede museumsgjenstandene. Denne perioden med konflikt og påfølgende okkupasjon resulterte i en fragmentert samling; betydelige deler av samlingen befinner seg i Russland den dag i dag.
Museet har overlevd disse skiftene i både det politiske og det fysiske landskapet. Dets historie er en fortelling om overlevelse og den komplekse vandringen av kulturgods over landegrenser. Selv om mye av samlingen har blitt returnert eller stabilisert, forblir tilstedeværelsen av disse artefaktene i andre nasjoner en del av museets pågående narrativ.
Bygningens arkitektur
Selve konstruksjonen fremstår som et dristig eksempel på stilisert klassisisme, et design som prioriterer klarhet og monumental skala. Utformet av Alfred Messel og Ludwig Hoffmann, ble bygningen fullført mellom 1910 og 1930. Dens tilstedeværelse på Museumsøya reflekterer en bevisst intensjon om å skape et rom som respekterer de enorme dimensjonene til de antikke funnene den huser. Arkitekturen fungerer ikke bare som en beholder for historien; den skaper et spesifikt miljø som muliggjør en presentasjon av monumentale gjenstander i deres opprinnelige, tilsiktede kontekst.
Designet vitner om en dyp forståelse for arkeologiske prinsipper. De vidstrakte salene er arrangert for å romme de enorme utstillingene, slik som Ishtar-porten og Pergamonaltaret. Lys og skygge utnyttes i den romlige komposisjonen for å forsterke kraften i hvert enkelt objekt. Denne arkitektoniske tilnærmingen sikrer at det fysiske miljøet forblir i en kontinuerlig dialog med de eldgamle materialene som er stilt ut. I 1999 ble bygningen tatt opp på UNESCOs verdensarvliste, en anerkjennelse av dens betydning i det større komplekset på øya.
De tre hovedsamlingene
Museet rommer tre distinkte samlinger som sammen definerer dets unike karakter. Antikensammlung forblir en av de mest betydningsfulle samlingene av gresk og romersk kunst. Den innehar en sentral plass i studiet av antikken og tilbyr et direkte møte med den skulpturelle og materielle kulturen i Middelhavsområdet. Tilstedeværelsen av disse verkene åpner for en stille kontemplasjon over formene som har formet de vestlige estetiske tradisjonene.
Vorderasiatisches Museum retter blikket mot et enormt tidsspenn på 6000 år med historie. Dets skatter stammer fra Mesopotamia, Syria og Anatolia, og bringer sammen gjenstander som sporer utviklingen av de tidlige sivilisasjonene. Samlingen legger vekt på de materielle restene fra disse eldgamle samfunnene, fra monumentale arkitektoniske fragmenter til mindre, intime objekter. Omfanget av disse funnene gjenspeiler kompleksiteten i kulturene som en gang blomstret i Det nære østen.
Museum für Islamische Kunst presenterer dekorativ kunst og arkeologiske gjenstander som spenner fra det 7. til det 19. århundre. Denne samlingen fremhever det sofistikerte håndverket og de estetiske prinsippene i den islamske verden. Objektene som er utstilt, avdekker de intrikate detaljene i både det religiøse og det sekulære livet gjennom flere århundrer. Blant de mest bemerkelsesverdige gjenstandene i museets ulike avdelinger finner vi:
- Aleppo Room, ca. 1603
- Mshatta-fasaden, ca. 740
Mesterverk i samlingen
Pergamonaltaret, en kolossal skulptur fra det 2. århundre f.Kr. i Pergamon, dominerer rommet med sin detaljerte reliefffrise. Dette arbeidet i marmor skildrer kampen mellom de olympiske gudene og gigantene, og fanger en kosmisk strid i en frossen, muskuløs bevegelse. Like i nærheten finner vi Ishtar-porten og prosesjonsveien i Babylon, som dateres til det 6. århundre f.Kr., og som presenterer en helt annen skala av storslåtthet. De glaserte blå mursteinene, prydet med fremstillinger av løver, drager og okser, gjenskaper atmosfæren fra en eldgammel mesopotamisk ferdselsåre.
Romersk arkitektonisk presisjon kommer tydelig til uttrykk i Markedsporten i Miletus, som stammer fra rundt år 100 e.Kr. Dens ruvende søyler og korintiske kapiteler reflekterer den urbane utviklingen og handelen i middelhavsverdenen. I kontrast til dette tilbyr Mshatta-fasaden, som stammer fra ca. 740, en studie i det raffinerte stukkaturarbeidet og de vegetabilske motivene som er karakteristiske for umayyadisk kunstferdighet. Disse strukturene gir en håndfast forbindelse til de mangfoldige sivilisasjonene som en gang blomstret over hele regionen.
Utover disse monumentale rekonstruksjonene rommer samlingen mindre, men betydningsfulle fragmenter av menneskets historie. Meissner-fragmentet fra Gilgamesj-eposet gir et sjeldent innblikk i de tidligste skriftlige dokumentene kjent for menneskeheten. Disse gjenstandene, som spenner fra massive arkitektoniske elementer til delikate leirtavler, åpner for en stille kontemplasjon over kontinuiteten i menneskelig uttrykk.
- Aleppo Room, ca. 1603
- Qajar #2, 1998
- Holy Babylon of Nebuchadnezzar, 1931
- Anis al-Dowleh, 1860
- Nil Nil #5, 2008
- Altar visitors, 2012
Nylige prosjekter og renoveringer
Pergamonmuseet gjennomgår for tiden omfattende renoveringer for å bevare sine monumentale strukturer og unike samlinger. Dette betydelige arbeidet er planlagt å vare frem til perioden 2037–2043. Selv om det fulle omfanget av arbeidet fremdeles pågår, er det forventet at den nordlige fløyen vil gjenåpne dørene i 2027. En viktig milepæl er ventet den 4. juni 2027, når institusjonen i stor grad vil åpne sine dører for publikum igjen.
Gjennom denne transformasjonsperioden har museet etterstrebget å opprettholde forbindelsen med de som søker dets nærvær. Initiativet “Pergamonmuseum. Das Panorama” tilbyr en altoppslukende opplevelse som gjenskaper atmosfæren rundt Pergamon-altaret og dets omgivelser gjennom et 360-graders panorama. Dette muliggjør et vedvarende møte med de antikke frisenes storslåtte skala, selv mens de fysiske salene er under konstruksjon. Denne forpliktelsen til innovasjon sikrer at den arkitektoniske prakten og de dyrebare gjenstandene forblir tilgjengelige for fremtidige generasjoner.
