Opprinnelse og galleriets historie
Røttene til Staatsgalerie Moderner Kunst strekker seg helt tilbake til slutten av det 18. århundre, og sprang ut fra den voksende kunstsamlingen til Wittelsbach-familien. Det som begynte som en privat akkumulering av skjønnhet, transformerte seg etter hvert til en offentlig institusjon som reflekterer de skiftende tidevannene i tysk historie. Da det 20. århundre nærmet seg, ble München et sentralt knutepunkt for kunstnerisk innovasjon. Byen var vitne til fremveksten av bevegelser som ekspresjonisme, kubisme og surrealisme, som fundamentalt omformet det visuelle kulturlandskapet og krevde en helt ny måte å se verden på.
Samlingens bane endret seg drastisk i kjølvannet av andre verdenskrig. Ødeleggelsene og den påfølgende gjenoppbyggingen av byen skapte et presserende behov for dedikerte rom for å huse banebrytende verk som hadde blitt bevart eller gjenvunnet. Denne nødvendigheten førte til etableringen av Staatsgalerie Moderner Kunst, som ga et hjem til de avantgardistiske verkene som definerte denne epoken. Institusjonen har alltid vært et sted for evolusjon, og har beveget seg gjennom ulike rom etter hvert som definisjonen av moderne kunst har utvidet seg.
I 2002 fant samlingen sitt nåværende, permanente hjem i Pinakothek der Moderne. Denne relokaliseringen integrerte samlingene i et større, tverrfaglig kompleks, noe som gjorde det mulig for kunsten å eksistere side om side med arkitektur og design. Galleriets historie er preget av kontinuerlig bevegelse og tilpasning, i en overgang fra kongelige samlinger til en ledende internasjonal institusjon som opprettholder en levende dialog mellom fortid og nåtid.
Arkitekturen i Pinakothek der Moderne
Pinakothek der Moderne fungerer som et "fire-i-en"-kompleks, et design som forener kunst, grafisk kunst, arkitektur og design. Disse distinkte disiplinene eksisterer side om side under ett enkelt, ekspansivt glasstak. Dette arkitektoniske valget muliggjør en sømløs integrasjon av ulike kreative felt innenfor det samme fysiske rommet. Det enorme volumet i interiøret gir den nødvendige plassen for ambisiøse installasjoner og komplekse tematiske presentasjoner.
I hjertet av bygningen ligger en imponerende rotunde. Dette sentrale rommet fungerer som et samlingspunkt og et forum for kontemplasjon og utveksling. Arkitekturen oppmuntrer til en følelse av sammenheng mellom de ulike disiplinene som er huset innenfor veggene. Lys og rom samspiller for å legge til rette for en dialog mellom de forskjellige samlingene, noe som lar kunstverkene puste i det storslåtte miljøet.
Sammlung Moderne Kunst-samlingen
Samlingen i Sammlung Moderne Kunst rommer over 20 000 verk skapt av mer enn 150 kunstnere. I stedet for å følge en streng kronologisk rekkefølge, benytter samlingen seg av en "MIX & MATCH"-tilnærming. Denne metoden plasserer klassisk modernisme i en direkte dialog med samtidskunst og fotografi. Utvalget spenner fra de betydningsfulle avantgarde-bevegelsene i det tidlige 20. århundre til dagens levende kunstuttrykk.
Tilstedeværelsen av Ann og Jürgen Wilde Foundation tilfører en omfattende fotokunstsamling som utvider dybden i museets beholdning. Denne inkluderingen muliggjør en fascinerende utveksling mellom ulike medier, der et maleri kan eksistere side om side med en fotografisk studie eller en videoinstallasjon. Denne kurateringen oppmuntrer til en kunstopplevelse som overskrider tradisjonelle grenser for både tid og sjangre.
- The Mandrill, 1913
- Red Deer II, 1912
- Selbstbildnis als Kranker, 1917
- Die Zirkusreiterin, 1912
- Girls under Trees, 1914
Mesterverk i den moderne samlingen
Samlingens nærvær merkes gjennom tyngden av dens mangfoldige motiver. Man møter de kraftfulle maleriene til Max Beckmann, plassert i nærheten av den nakne realismen man finner i de industrielle fotografiene til Bernd og Hilla Becher. Denne sideordningen åpner for en stille refleksjon over form og tekstur. De lyriske abstraksjonene til Paul Klee finner sin motpart i landskapene til Wassily Kandinsky, noe som skaper et rom der farge og linje eksisterer i en evig samtale.
Enkelte verk besitter en helt særegen tyngde i disse salene. August Macke’s Bathing girls with town in the backgraund, datert til rundt 1913, gir et glimt inn i det tidlige 20. århundres estetikk. Franz Marc er representert gjennom verk som Tyrol, 1914, og The Mandrill, 1913. Disse verkene eksisterer side om side med bidragene fra Pablo Picasso, Andreas Gursky, Jeff Wall og Katharina Grosse, noe som sikrer at dialogen mellom historiske bevegelser og samtidens praksis forblir uavbrutt.
- Bathing girls with town in the backgraund, ca. 1913
- Tyrol, 1914
- The Mandrill, 1913
Utstillinger og samtidsdialog
Museet søker aktivt å provosere frem tanke og engasjere seg i samtidens problemstillinger. Nyere utstillinger har utforsket temaer som spenner fra sosial rettferdighet og politisk uro til de filosofiske implikasjonene av ny teknologi. Denne forpliktelsen til dialog sikrer at rommet forblir en vital kraft for å undersøke nåtiden gjennom linsen av både fortiden og fremtiden.
Den nåværende utformingen av Sammlung Moderne Kunst benytter en tematisk tilnærming for å utvikle spennende dialoger mellom kunstverkene. Over 3 600 kvadratmeter fordelt på 25 rom, unngår presentasjonen en streng kronologi. I stedet settes ulike medier i samtale med hverandre, noe som lar uventede forbindelser oppstå mellom ulike epoker og disipliner.
Denne metoden inviterer til en ny vurdering av hvordan kunsten responderer på verden. Ved å stille klassisk modernisme opp mot samtidsfotografi og videokunst, skaper institusjonen et rom der historiske bevegelser og moderne bekymringer møtes. Arrangementet oppmuntrer til en kunstoppfatning som er både lagdelt og i konstant utvikling.
