Historien bak Dalí Theatre and Museum
Dalí Theatre and Museum ligger i Figueres i Spania, og dets opprinnelse er uløselig knyttet til ruinene av det gamle Figueres Municipal Theatre, en bygning som ble brent ned under den spanske borgerkrigen. I årevis ble stedet liggende som en ruin, et tomt skall av det det en gang var. I 1960 ble det tatt en beslutning av Salvador Dalí og ordføreren i Figueres om å gjenoppbygge dette rommet, og dermed transformere det skadede landemerket til et dedikert museum for kunstnerens livsverk.
Arbeidet med denne transformasjonen startet i 1968. Prosjektet søkte å gi nytt liv til det historiske stedet, noe som til slutt førte til etableringen av museet i 1974. Salvador Dalí opprettholdt en dyp forbindelse til dette stedet og bodde i Figueres fra 1984 til 1989. Selve bygningen forblir en fysisk del av hans personlige historie, reist på selve grunnen der han en gang holdt sine første offentlige utstillinger som ung mann.
Arkitekturen i en surrealistisk labyrint
Bygningen fremstår som en monumental tilstedeværelse i Figueres i Spania, og fungerer som kunstnerens siste, store mesterverk. Den er reist på stedet der et nedbrent og forlatt teater en gang lå, men bygningens opprinnelige formål har blitt oppslukt av en vidstrakte, surrealistisk labyrint. Dette designet søker å desorientere det rasjonelle sinnet gjennom en kompleks sammensetning av rom. Arkitektene Joaquim de Ros i Ramis og Alexandre Bonaterra arbeidet målrettet for å transformere ruinene til dette tilsiktede, psykologiske miljøet. Planløsningen strekker seg langt utover de primære veggene og inkluderer både bygninger og gårdsrom som ligger i umiddelbar nærhet til det gamle teateret.
En slående samling av former definerer eksteriøret, og kulminerer i en magnifikk geodetisk kuppel. Denne glasskonstruksjonen kroner teaterets tidligere scene og lar lyset trenge dypt inn i interiøret. Der publikum en gang satt, er rommet nå forvandlet til en gårdsplass som er åpen mot himmelen. Denne åpenheten skaper en skarp kontrast til de lukkede, drømmeaktige rommene man finner inne i labyrinten. Arkitekturen fungerer ikke bare som en ramme rundt kunsten; den er en fysisk manifestasjon av det underbevisste, et sted hvor grensene mellom en bygning og en drøm blir porøse.
Den omfattende samlingen til Salvador Dalí
Museet huser den desidert største og mest mangfoldige samlingen av verk av Salvador Dalí. I selve hjertet av museet ligger kunstnerens personlige samling, et livsverk som spenner over hvert eneste tiår av hans kreative eksistens. Disse maleriene eksisterer side om side med skulpturer, tredimensjonale kollasjer og mekaniske innretninger som utfordrer grensene for tradisjonell form. Tilstedeværelsen av disse objektene skaper et fysisk vitnesbyrd om et liv levd gjennom kunsten.
Utover det klassiske lerretet utvider samlingen seg inn i det intrikate og det efemere. Her finner man detaljerte tegninger og grafikk, i likhet med smykkedesign og holografiske kreasjoner. Denne variasjonen gjenspeiler en uopphørlig søken etter nye medier. Selv om hovedfokuset forblir på Dalí, rommer museet også et mindre utvalg av verk av andre kunstnere, inkludert El Greco og Marcel Duchamp, samt verk av John de Andrea.
- Gala Contemplating the Mediterranean Sea Which at Eighteen Metres Becomes the Portrait of Abraham Lincoln, 1976
- Cubist Composition - Portrait of a Seated Person Holding a Letter, 1923
Mesterverk og ikoniske verk
Nærværet av verkene innenfor disse veggene avslører utviklingen av en helt unik visjon. Tidlige eksperimenter kommer til syne i stykker som The Smiling Venus (1921) og Tea 'sur l'herbe' (1921). Disse verkene eksisterer side om side med Cubist Composition - Portrait of a Seated Person Holding a Letter, som dateres til omtrent 1923. Slike verk legger fundamentet for de mer komplekse og transformative objektene man finner senere i samlingen. Man møter også Gala Contemplating the Mediterranean Sea Which at Eighteen Metres Becomes the Portrait of Abraham Lincoln, et storslått verk fra rundt 1976 som krever en helt spesifikk fysisk relasjon til betrakteren.
Grensen mellom funksjonelle objekter og surrealistisk skulptur oppløses ofte her. En tredimensjonal, anamorfisk stue-installasjon har som midtpunkt Mae West Lips Sofa, et stykke funksjonell kunst som endrer form avhengig av observatørens posisjon. Denne fascinasjonen for det uventede strekker seg helt til en Dalí-installasjon plassert inne i en bil i full størrelse, et verk inspirert av Rainy Taxi (1938). Selv arkitekturen bidrar til denne følelsen av det uhyggelige, med en kuppel av glass i en geodesisk dome som kroner scenen i det gamle teatret, og lar lyset spille sammen med objektene nedenfor.
- The Smiling Venus (1921)
- Tea 'sur l'herbe' (1921)
- Cubist Composition - Portrait of a Seated Person Holding a Letter (ca. 1923)
- Gala Contemplating the Mediterranean Sea Which at Eighteen Metres Becomes the Portrait of Abraham Lincoln (ca. 1976)
