Historien bak Wallace Collection
Opprinnelsen til Wallace Collection ligger i de private anskaffelsene fra det 18. og 19. århundre. Sir Richard Wallace, sammen med markisene av Hertford, satte sammen en omfattende samling som reflekterer den skiftende smaken hos den europeiske adelen. Disse gjenstandene ble samlet gjennom generasjoner og danner en sammenhengende helhet av kunst og dekorativ kunst som spenner fra det 15. til det 19. århundre. Samlingen fant til slutt sitt permanente hjem i London, Storbritannia, etter Lady Wallaces død i 1897, da eiendelene ble testamentert til den britiske nasjonen.
Etableringen av institusjonen i 1897 sørget for at disse akkumulerte skattene forble samlet innenfor veggene i Hertford House. Samlingen inkluderer et mangfold av medier, fra mesterverk av gamle mestre til intrikate dekorative objekter. Tilstedeværelsen av disse verkene i en tidligere privat residens gjør at historien bak deres ervervelse forblir håndgripelig. Samlerens slektslinje er synlig i måten gjenstandene er brakt sammen på, noe som skaper en helt særegen atmosfære av raffinert eleganse.
- The Laughing Cavalier, 1624 - Frans Hals I
- The Swing, 1767 - Jean-Honoré Fragonard
- Perseus and Andromeda, 1554 - Titian
- Napoleon and his Staff, 1868 - Jean-Louis Ernest Meissonier
Arkitekturen i Hertford House
Bygningen som troner i Manchester Square i London, bærer på en lagdelt historie som strekker seg langt tilbake før dens nåværende identitet ble formet. På 1500-tallet tjente tomten som bypalasset til Edward Seymour, 1. hertug av Somerset. Den nåværende bygningen kan imidlertid spore sitt opphav helt tilbake til 1776, da den ble oppført for jarlen av Hertford. Gjennom tiårene har husets arkitektoniske karakter skiftet for å gjenspeile de skiftende smakene til dets ulike beboere, i en stilistisk reise som spenner fra slutten av det 18. århundre og inn i det tidlige 19. århundre.
Interiøret har gjennomgått en møysommelig restaurering for å bevare atmosfæren av et levende, privat bypalass. I stedet for den sterile og stive arrangementen man ofte finner i offentlige institusjoner, er rommene organisert for å gjenskape den sanselige rikdommen i en storslått salong. Møblene er plassert som om de venter på gjester, og porselenet er utstilt på skap og hyller på en måte som antyder daglig bruk. Denne bevisste iscenesettelsen gjør at kunsten kan eksistere i sin tilsiktede, hjemlige kontekst, hvor maleriene henger slik de ville ha gjort i sine opprinnelige omgivelser.
Overgangen fra den flamboyante storslåttheten på slutten av 1700-tallet til en mer behersket eleganse er tydelig i bygningens design. Denne arkitektoniske evolusjonen utgjør en unik kulisse for samlingen, der det fysiske rommet og gjenstandene i det er uadskillelig knyttet sammen. Huset forblir et sjeldent eksempel på en privat residens som er transformert til et rom for offentlig betraktning, samtidig som det har lykkes i å bevare intimiteten til en storslått salong.
Fransk 1700-talls kunst og rokokko
Samlingens hjerte pulserer i dens forbløffende ansamling av fransk kunst fra det 18. århundre. Denne konsentrasjonen av mesterverk tilbyr et dyptgående innblikk i både rokokkoen og den nyklassiske perioden. I galleriene gjennomtrenges atmosfæren av ånden til Fragonard og Watteau, som på mesterlig vis fanger de subtile nyansene i det aristokratiske livet. Man befinner seg i en verden av delikate fantasier, hvor mytologiske scener utspiller seg med en lekende og uhemmet eleganse. François Bouchers lerreter er spesielt bemerkelsesverdige, med kjerulike skikkelser som danser i et hav av pastellfarger.
Tilstedeværelsen av disse verkene vever sammen en fortelling om kunstnerisk evolusjon. Opplysningstidens innflytelse er merkbar i overgangen mot den fremvoksende nyklassiske stilen. Dette skiftet kommer tydelig til uttrykk i de gripende og sentimentale scenene til Jean-Baptiste Greuze og de tidlige portrettene til Jacques-Louis David. Samlingen rommer viktige skatter av 1700-tallets franske kunst som reflekterer tidens skiftende estetiske sans. Disse maleriene står som håndfaste levninger av en helt spesifikk europeisk smak, vakkert arrangert i Hertford Houses storslåtte rom.
- Livets gleder, ca. 1716 - Jean-Antoine Watteau
- Solnedgangen, 1752 - François Boucher
- Husken, 1767 - Jean-Honoré Fragonard
Våpen, rustninger og dekorativ kunst
Samlingen rommer en eksepsjonell rekke av våpen og rustninger, objekter som besitter en fysisk tilstedeværelse som taler direkte til håndverkskunsten fra svunne tider. Ved siden av disse krigeriske mesterverkene, huser museet en overflod av fransk skjønnkunst og møbler fra det 18. århundre. Måten disse gjenstandene er arrangert på, gjenspeiler hvordan de en gang ble brukt i private, aristokratiske omgivelser, der porselen og snusbokser av gull var en naturlig del av livets daglige rytme.
Den dekorative kunsten strekker seg helt tilbake til middelalderen og renessansen. Gjennom galleriene finner man et mangfold av keramikk og Sèvres-porselen, inkludert Limoges-emalje, maiolica, glass og bronsestøp. Disse objektene, som spenner fra rent funksjonelle bruksgjenstander til rent ornamentale kunstverk, vitner om et usedvanlig høyt teknisk ferdighetsnivå. Tilstedeværelsen av disse verkene gir et levende inntrykk av den materielle kulturen som en gang omga eierne av Hertford House.
- Sekretær med fallende front, 1783 - Jean Henri Riesener
Mesterverk i samlingen
Nærværet av mesterverk fra de gamle mestrene innenfor disse veggene tilbyr et lavmælt møte med historiens tyngde. Verk av Titian, Rembrandt, Hals og Velázquez fyller rommet med en verdighet som krever betrakterens fulle oppmerksomhet. Man kan finne seg selv stående uforstyrret foran The Laughing Cavalier, fra rundt 1624, av Frans Hals, mens man iakttar penselstrøykenes utrolige presisjon. Like i nærheten gir den fra 1656 en kopi etter Titian, The Madonna of the Cherries av David Teniers den yngre, en helt annen form for visuell stillhet.
Samlingen rommer også verk som fanger øyeblikk av intens dramatikk eller livlig letthet. Jean-Honoré Fragonard’s The Swing fra 1767 bringer en følelse av rococo-lekenhet inn i rommet. I skarp kontrast til dette skifter atmosfæren når man står overfor Eugène Delacroix’s The Execution of Doge Marino Faliero fra 1825. Spenningen i komposisjonen forblir merkbar, selv etter århundrer med betraktning.
- The Laughing Cavalier, ca. 1624 - Frans Hals
- The Swing, 1767 - Jean-Honoré Fragonard
- The Execution of Doge Marino Faliero, 1825 - Eugène Delacroix
- The Madonna of the Cherries (kopi etter Titian), 1656 - David Teniers den yngre
Utstillinger og formidling
Museet befinner seg i en tilstand av konstant utvikling gjennom sine tematiske utforskninger. Nyere utstillinger har gransket skjæringspunktet mellom Mote og funksjon og de subtile nyansene som finnes i Portrettkunsten. Disse programmene åpner for en dypere undersøkelse av hvordan objekter og likheter fungerer innenfor sine historiske kontekster. Adgangen er fortsatt gratis, noe som sikrer at samlingen forblir tilgjengelig for alle som søker kunnskap og inspirasjon.
Formidlingen av samlingen skjer gjennom en rekke strukturerte aktiviteter. Guidede turer og foredrag gir en ramme for å forstå de spesifikke historiene bak de unike gjenstandene. For de som er interessert i de tekniske aspektene ved dekorativ kunst, arrangeres det verksteder for å utforske ulike historiske teknikker. Disse samlingene tilbyr en unik mulighet til å engasjere seg i håndverket bak objektene som er utstilt. Det legges også til rette for familieaktiviteter, designet for å vekke barns fantasi gjennom direkte kontakt med kunsten.
