Samlingen i Ludwigshafen
Wilhelm-Hack-Museum ligger vakkert til i Ludwigshafen, Tyskland, og fungerer som et levende vindu inn i kunstens utvikling gjennom det 20. og 21. århundre. Institusjonen har et særlig fokus på de emosjonelle og formmessige nyvinningene innen ekspresjonisme, abstrakt kunst og popkunst. Samlingen er kuratert for å speile de dype skiftene i det moderne visuelle språket, fra de strukturerte eksperimentene i den tidlige abstraksjonen til de mer gestaltende og frie bevegelsene som preget det senere århundre.
I museets omfattende beholdning finner vi betydelige verk som definerer selve overgangen til modernismen. Disse mesterverkene representerer de formelle undersøkelsene av farge og geometri som kom til å karakterisere en hel epoke i kunsthistorien.
Sentrale kunstverk
Blant de mest fremtredende verkene som pryder museets vegger, finner vi:
- Piet Mondrian, Composition B, 1920
- Robert Delaunay, Propeller, 1923
- Robert Delaunay, Circular Forms, Sun No. 1, 1913
- August Macke, Colored Composition (også kjent som Homage to Johann Sebastian Bach), 1912
- August Macke, Colored Forms II
- Paul Klee, Monument on the Border of the Fertile Country
Den arkitektoniske tilstedeværelsen
Bygningen i seg selv er et kunstverk, og dens ytre er spesielt kjent for den storslåtte Miró-veggen. Dette veggmaleriet er et unikt samarbeid mellom Joan Miró og keramikeren Joan Gardy Artigas, og det dekker en hel fasade i et fargespill av 7 200 keramiske fliser. Installasjonen ble ferdigstilt i 1979 og står som et monument over kunstnerisk samarbeid. Selv om dette veggmaleriet er et av stedets absolutte midtpunkt, står det overfor utfordringer fra miljøet på grunn av luftforurensning i regionen, noe som gir verket en skjør og tidløs karakter.
