Historien og opprinnelsen til Kreeger Museum
Kreeger Museum ligger i 2401 Foxhall Rd NW, Washington, DC 20007, USA. Beliggende i det stemningsfulle Palisades-nabolaget i Washington D.C., var dette stedet opprinnelig det private hjemmet til David Lloyd Kreeger og Carmen Kreeger. Overgangen fra et intimt privat hjem til en offentlig institusjon fant sted da museet ble etablert i 1994.
Stedets historie er uløselig knyttet til Kreeger-familiens personlige liv. Det som en gang var et hjemlig rom, har transformert seg til et sted for kontemplasjon av maleri og skulptur fra det 19. og 20. århundre. Institusjonen opprettholder et sterkt fokus på modernistiske, impresjonistiske og ekspresjonistiske retninger, side om side med afrikansk og asiatisk kunst. Det at disse verkene er plassert i et tidligere hjem, gir samlingen en helt særegen og levende kontekst.
Arkitektur og de omkringliggende områdene
Museet er huset i en lavmælt bygning av elegant, off-white stein, beliggende på fem og en halv dekar med skogkledde arealer i Palisades-nabolaget i Washington, D.C. Konstruksjonen ble tegnet i 1963 av Philip Johnson og Richard Foster, og opprettholder en lavmælt tilstedeværelse i sitt landskap. Arkitekturen kjennetegnes av sin sømløse integrering med det naturlige miljøet, der intrikate gangstier av tre leder vandringen gjennom området. Pritzker-prisvinnerens innflytelse er merkbar i måten bygningen hviler lavt mot terrenget på, i dyp respekt for skalaen til de omkringliggende trærne.
Opplevelsen av stedet strekker seg langt utover de indre veggene og inn i åpne omgivelser. En skulpturhage utvider utstillingen til det ytre rommet, noe som lar kunsten eksistere i en evig dialog med naturens elementer. Innenfor disse områdene bærer skulpturterrassen og terrassen ved refleksjonspunktet navnet Inventions. Disse rommene tilbyr en poetisk overgang mellom galleriets kontrollerte miljøer og eiendommens viltvoksende, skogkledde vidder.
De permanente kunstsamlingene
Samlingen retter sitt fokus mot maleri og skulptur fra det 19. og 20. århundre, der verkene representerer de dype strømningene innen impresjonisme, modernisme og ekspresjonisme. Tilstedeværelsen av disse kunstretningene inviterer til en stille kontemplasjon over hvordan lys og form stadig er i endring. Ved siden av disse europeiske tradisjonene, huser museet eksepsjonelle eksempler på afrikansk og asiatisk kunst, der også skulpturer fra Sørøst-Asia utgjør en vesentlig del av de permanente samlingene.
Kunsten strekker seg langt utover de indre veggene og inn i skulpturhagen. Her finner man det utendørs miljøet som rommer verk av Rainer Lagemann og George Rickey. Disse skulpturene går i en levende dialog med det omkringliggende skoglandskapet og det skiftende lyset i Palisades-nabolaget. Måten skulpturene er plassert på terrassen og ved det reflekterende bassenget, skaper en vakker vekselvirkning mellom det menneskeskapte miljøet og det naturlige landskapet.
- Vase med zinniaer, ca. 1886
- Vår i Giverny, 1886
- Den mørkeblå vasen, III, 1880
- Mann på verandaen, 1886
- Le Pointe du Petit Ailly i grått vær, 1897
- Blomster i en kobberskål, 1875
Mesterverk i museumets samling
Samlingen tilbyr et dyptgående møte med impresjonismen, forankret av ni malerier av Claude Monet. Disse verkene eksisterer side om side med nærværet til Alfred Sisley og de delikate komposisjonene til Camille Pissarro. Tyngden av det nittende århundre kan merkes gjennom lerretene til Paul Cézanne og de blomstrende studiene til Adolphe Joseph Thomas Monticelli. Det finnes en stille verdighet i verkene til Edgar Degas og de strukturerte formene til Pierre-Auguste Renoir.
Når vi beveger oss mot århundreskiftet, rommer museet betydelige verk av Vincent van Gogh, inkludert hans studier av blomster. Den emosjonelle dybden til Edvard Munch finner sin plass her, og fungerer som en motvekt til den tidligere epokens mer strukturerte arrangementer. Samlingen omfatter også det innflytelsesrike arbeidet til Pablo Picasso og Joan Miró, noe som markerer overgangen til modernismen. Disse maleriene hviler i et rom som prioriterer kunstnerens fysiske nærvær og penselstrøkets kraft.
